DET FØRSTE KYS

Elskeren: Hvor er du, min Elskte? Hvi lod du mig ene?
Hvi har du dig skjult bag de ludende Grene?

Elskerinden: Se her ved dit Hjerte, kun skjult af din ømme
omfavnende Arm vil din Elskede drømme.

Elskeren:Jeg hører din Stemme, som Engle dig lærte.
Men sværg, at du hører mit bankende Hjerte!

Jeg ellers maa troe, at Henrykkelsen dyssed
i Døden det ind, da du, Elskte, mig kyssed.

Jeg ellers maa troe, at den Honning kan dræbe,
som dugger med salig Beruusning din Læbe.

Elskerinden: Jeg sværger, jeg hører dit Hjerte at banke.
Men nys stod det stille, da standste min Tanke.

Elskeren: Jeg hører din Stemme; men øiner dig ikke.
End dunkler et Salighedsmulm mine Blikke.

Mit Øje, i Straaler fra dine indhildet,
medeet sig i Drømmenes Himmel forvilded.

Elskerinden:Du blegned, dit Øje sig lukte,dit Hjerte
forglemte de Slag, som af mine det lærte.

Elskeren:Da Læben jeg kyssed, da Midjen jeg knuged,
du blegned, som om jeg din Blodstrøm indsuged.

Men atter, som aanded dit Blod, i Sekunden,
til Kysse paany flød Karminen til Munden.

Elskerinden: Hvor angest jeg var, at jeg havde i Sukket
din flammende Sjel i mit Hjerte inddrukket!

Elskeren:Mig syntes mig skybløde Vinger omslynged,
som om en Serafbarm mig jublende gynged.

Elskerinden:Det er mine Arme, som ømt dig omfavne.
Ak, Sværmer, din Himmel du bittert vil savne.

Elskeren:Nei, Brud, fremfor Himlen dit Favntag jeg skatter.
Og kys mig, saa er jeg i Himmelen atter.

Det første kys av Henrik Wergeland
Wergeland er en av de største forfatterne i romantikken. Han var opptatt av samfunnet og av jødenes rettigheter og norsk kultur og historie. Han ønsket at Norge skulle bli fritt, uten påvirking fra Danmark. Han foreslo at det danske skriftspråket skulle forandres og gjøres mer norsk. Dette var starten på dagens bokmål.
Trekk fra romantikkens diktning er naturskildringer, diktegeniet, originalitet i kunsten, musikalitet og grensesprengende former. Grensesprengende former kan du se i flere dikt skrevet av Wergeland i denne perioden.
”Det første kys” ble utgitt samme år som han giftet seg med Amalie Sofie Bekkevold. Diktene i ”poesier” var skrevet til henne sommeren før de giftet seg.

”Det første kys” er en samtale mellom to elskere. Elskeren spør hvor elskerinnen er, hvorfor har hun gjemt seg. De kan ikke se hverandre, men de hører og kjenner nærheten av den andre. De skildrer hverandre og det som er mellom dem og viser hverandre den kjærlighet de har for hverandre. De skildrer kysset og ønsker at det skal skje mellom dem en gang til. Elskeren er ivrig og skildrer hvordan deres første kyss var, hvordan det føltes. Elskerinnen er mer forsiktig og sier at han vil savne hans himmel, kysset, hvis det skjer atter an gang, men for elskeren må det skje. Han vil ha hennes favntak rundt seg, slik at han kan komme til himmelen ved hennes leppers nærhet.

Diktet har en litt jagende stemning. Elskeren er ivrig, vil ha henne. Elskerinnen er mer tilbaketrukket og nølende med sine ønsker og lyster. Luften er fylt med lyst og følelser. Temaet i diktet er kjærlighet og lyster, hvordan de to spiller inn i hverandre.
Diktet handler om kjærlighet og er et skildrende sentrallyrisk dikt.

Diktets oppsett er ganske enkelt med kommentarer fra elskeren og elskerinnen. Elskeren starter og sender et spørsmål til elskerinnen. Elskerinnens replikk er på to linjer, mens elskeren utfolder seg på opptil seks linjer.

Elskeren starter og avslutter diktet.
Diktet er skrevet på stavingsrim, noe som gjør diktet enklere å lese. Noen av rimene halter litt, men de fleste er godt skrevet. Typisk for slike dikt denne tiden er at rimene ser bra ut på arket, men når de leses hører du ikke rimet.

Wergeland har valgt et ganske enkelt språk, til og med for nåtidens lesere. Elskerne i diktet sier mye ved få ord og får fram mye. Wergeland skriver i bilder, noe som gjør det enklere å sette i en sammenheng.
Diktet er veldig oversiktlig og skiller godt på hvem som snakker.

Diktet er ganske typisk for romantikken, men skildrer lite natur og er ikke særlig grensesprengende. Wergeland har vist mer av det i andre dikt. Diktet er en kjærlighetsfortelling og har fortsatt aktualitet i dag. Kjærlighet går aldri av moten!
Budskapet i diktet lyser av livsmot og livsglede. Et positivt dikt som viser hvor mye glede det kan komme ut av en liten gest.


http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/henrikw.htm
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Wergeland/utdypning

Latter!

Nemi - Hårnisser

(Trykk på stripa for å få den større)

Barokken lever!

Mørke, tunge møbler er fortsatt populære i vår kultur, men de fleste er mindre enn de typiske møblene fra barokken. Enkle møbler står til det meste!

Barokkinspirert pute

Lysekroner er prangende lamper, men er fortsatt populære i større hjem.

Det finnes flere bygninger som er klart barokkinspirert. Mange er godt bevart og er store turistatraksjoner.

Arven fra antikken - Den kongelige slott

Det kongelige slott er en av de mest betydningsfulle bygningene i Norge. Slottet ble bygget mellom 1924 og 1949 og er kongefamiliens arbeidsplass.
Deler av slottet har likhetstegn med bygninger fra antikken. Dette er mest på grunn av søylene som er brukt både utenpå og inne i slottet. På framsiden har du de seks søylene på balkongen som har likhetstrekk med de søylene du kan se på for eksempel Akropolis. Ulikheten er at Akropolis er basert på disse søylene og det er disse som bærer bygget, mens på slottet har ikke søylene like stor vekt og er utenpå bygningen som pynt.

Under søylene kan vi se bueformede åpninger. Disse er hentet fra den romerske arkitekturen. Romerne ville ikke kopiere grekernes bygg, men plukket ut det de syntes var pent. Av dette tok de ikke i bruk søyler som bærebjelker, men fant ut at buer kunne bære bygget like godt. Det var ikke romerne som fant opp bruken av buen, men det var de som virkelig lagde de store byggene med denne strukturen. For eksempel Colosseum.

Inne på slottet kan du også finne likheter fra antikken. I vestibylen finner vi flere søyler. De er hentet fra den greske arkitekturen siden søylene ikke er felt inn i veggen, slik som romerne ofte gjorde.
I slottets store spisesal finner vi portretter av Olympens guder på veggene. Dette er likt med gudeportrettene du kan finne i mange greske bygg.

Slottet ligger i enden av Karl Johan, Oslos hovedgate. I romerriket bygde man gjerne etter en spesiell struktur som ligner litt på måten vi har plassert slottet på. De bygde søyleganger eller bygninger etter hverandre og la et større og mer prangende bygg i enden. Det ligner veldig på den måten vi har lagt vårt slott.

http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/antikken/romersk.htm
http://www.destination360.com/europe/italy/colosseum.php
http://www.statsbygg.no/aapentrom/arkiv/nr1_2001/hovedsak.htm
http://www.kongehuset.no/c27448/artikkel/vis.html?tid=27452

http://www.hellasguiden.no/index.php/Generelt_om_Athen

Klebersteinsbruddet på Kvikne

a) Hva er kleberstein? Hva ble den brukt til? Hvilke redskaper brukte man?Kleberstein er en bergart som er lett å forme. Den er fet og er derfor god til å bruke til matlaging. Siden den var lett å utforme laget man gryter av den. Den var veldig egnet til det fordi den var fet og da brente ikke maten seg. Arkeologene har også funnet kvadratiske former som de tror er brukt til former for bronse. De brukte var hakkeliknende redskap og trespader.

b) Når tok man ut kleberstein på Kvikne? Hvordan oppdaget man klebersteinsbruddet?
De begynte ca500 f.kr. Da laget de gryteemner.
På 1200 tallet tok de ut kvadratiske former til å støpe bronse av.
I 1952 tok de ut store steinblokker til å forme figurer til Nidarosdomen.

c) Hvilke metoder har arkeologer brukt i forbindelse med kartleggingen av klebersteinsbruddet på Kvikne?
De fant bruddet ved en tilfeldighet og da begynte de å avdekke store områder fordi det var flere meter med leiraktig kvabb og pulverisert kleber over det grunnlaget de lette etter. Etter litt graving fant de redskapene som de hadde brukt til å hogge ut klebersteinen. For å finne ut når redskapene var fra brukte de karbon 14- metoden. Den går ut på at alle gjenstander av organisk materiale har radioaktivitet i seg. Når organismen dør begynner innholdet av karbon å synke og etter 5730 år har innholdet halvert seg. Når du måler innholdet av karbon i gjenstanden kan du finne ut hvor gammel gjenstanden er.


d) Hvilke lover og bestemmelser gjelder for kulturminner her til lands? Hvordan påvirkes forvaltningen av klebersteinsbruddet av disse lovene?
Alle kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet. Steinbruddet på Kvikneskogen er fra før reformasjonen og blir da automatisk fredet jf. Kulturminnevernloven § 4b.

e) Hvordan har Hedmark fylkeskommune tenkt å forvalte dette kulturminnet i tida som kommer?
f) Hva mener du Hedmark fylkeskommune bør gjøre for å legge til rette for at publikum skal få tilgang til, og informasjon om, klebersteinsbruddet?
Vi diskuterte dette temaet i klassen.

Renessansen

Renessanse betyr å bli født på ny. At dette er betegnelsen på dette tidsrommet er nok ikke tilfeldig. Før renessansen hadde vi en middelalder som var preget av gudelæren og folk hadde det ikke så bra. Det var en periode med pester og sykdommer som utryddet store folkemengder. Når renessansen kom fikk folk mer tid og krefter til å arbeide med det de hadde lyst til. I denne perioden blomstret kunsten og litteraturen. Menneskene fikk mer tro på seg selv og andre og individualismen ble stor.

I denne tiden ble solsystemet oppdaget og man merket at jorda var rund og ikke flat. Dette påvirket religionen. Ettersom folk fikk det bedre og vitenskap, kultur og litteratur blomstret ble kirkens autoritet svekket og folk begynte å tenke mer på seg selv. Kirken sto ikke like sterkt mellom mennesket og Gud og folk fikk et mer personlig forhold til Gud.

Kilder: http://noddi.com/RENESSANSE.htm

Renessansen

I renesansen var det populært å male bilder fra den Greske mytologien.