Nemi - Hårnisser(Trykk på stripa for å få den større)
fredag 30. januar 2009
tirsdag 20. januar 2009
Barokken lever!
Mørke, tunge møbler er fortsatt populære i vår kultur, men de fleste er mindre enn de typiske møblene fra barokken. Enkle møbler står til det meste!
Barokkinspirert pute
Det finnes flere bygninger som er klart barokkinspirert. Mange er godt bevart og er store turistatraksjoner. 
torsdag 8. januar 2009
Arven fra antikken - Den kongelige slott
Det kongelige slott er en av de mest betydningsfulle bygningene i Norge. Slottet ble bygget mellom 1924 og 1949 og er kongefamiliens arbeidsplass. 
Deler av slottet har likhetstegn med bygninger fra antikken. Dette er mest på grunn av søylene som er brukt både utenpå og inne i slottet. På framsiden har du de seks søylene på balkongen som har likhetstrekk med de søylene du kan se på for eksempel Akropolis. Ulikheten er at Akropolis er basert på disse søylene og det er disse som bærer bygget, mens på slottet har ikke søylene like stor vekt og er utenpå bygningen som pynt.
Under søylene kan vi se bueformede åpninger. Disse er hentet fra
den romerske arkitekturen. Romerne ville ikke kopiere grekernes bygg, men plukket ut det de syntes var pent. Av dette tok de ikke i bruk søyler som bærebjelker, men fant ut at buer kunne bære bygget like godt. Det var ikke romerne som fant opp bruken av buen, men det var de som virkelig lagde de store byggene med denne strukturen. For eksempel Colosseum.
Inne på slottet kan du også finne likheter fra antikken. I vestibylen finner
vi flere søyler. De er hentet fra den greske arkitekturen siden søylene ikke er felt inn i veggen, slik som romerne ofte gjorde.
I slottets store spisesal finner vi portretter av Olympens guder på veggene. Dette er likt med gudeportrettene du kan finne i mange greske bygg.
Slottet ligger i enden av Karl Johan, Oslos hovedgate. I romerriket bygde man gjerne etter en spesiell struktur som ligner litt på måten vi har plassert slottet på. De bygde søyleganger eller bygninger etter hverandre og la et større og mer prangende bygg i enden. Det ligner veldig på den måten vi har lagt vårt slott.
http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/antikken/romersk.htm
http://www.destination360.com/europe/italy/colosseum.php
http://www.statsbygg.no/aapentrom/arkiv/nr1_2001/hovedsak.htm
http://www.kongehuset.no/c27448/artikkel/vis.html?tid=27452
Deler av slottet har likhetstegn med bygninger fra antikken. Dette er mest på grunn av søylene som er brukt både utenpå og inne i slottet. På framsiden har du de seks søylene på balkongen som har likhetstrekk med de søylene du kan se på for eksempel Akropolis. Ulikheten er at Akropolis er basert på disse søylene og det er disse som bærer bygget, mens på slottet har ikke søylene like stor vekt og er utenpå bygningen som pynt.
Under søylene kan vi se bueformede åpninger. Disse er hentet fra
den romerske arkitekturen. Romerne ville ikke kopiere grekernes bygg, men plukket ut det de syntes var pent. Av dette tok de ikke i bruk søyler som bærebjelker, men fant ut at buer kunne bære bygget like godt. Det var ikke romerne som fant opp bruken av buen, men det var de som virkelig lagde de store byggene med denne strukturen. For eksempel Colosseum.Inne på slottet kan du også finne likheter fra antikken. I vestibylen finner
vi flere søyler. De er hentet fra den greske arkitekturen siden søylene ikke er felt inn i veggen, slik som romerne ofte gjorde.I slottets store spisesal finner vi portretter av Olympens guder på veggene. Dette er likt med gudeportrettene du kan finne i mange greske bygg.
Slottet ligger i enden av Karl Johan, Oslos hovedgate. I romerriket bygde man gjerne etter en spesiell struktur som ligner litt på måten vi har plassert slottet på. De bygde søyleganger eller bygninger etter hverandre og la et større og mer prangende bygg i enden. Det ligner veldig på den måten vi har lagt vårt slott.
http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/antikken/romersk.htm
http://www.destination360.com/europe/italy/colosseum.php
http://www.statsbygg.no/aapentrom/arkiv/nr1_2001/hovedsak.htm
http://www.kongehuset.no/c27448/artikkel/vis.html?tid=27452
Abonner på:
Innlegg (Atom)
